Familiens våpen:

På blå botn ein sølv, tagga sjøorm i seks bukter.

Våpenet var opprinnelig i fargene rødt og gull, men måtte endres ettersom Seljord har fått godkjent sin sjøorm i disse fargene.

Utformet av Jarle Skuseth 1925 - 1998.

Familevåpnet er registrert hos riksarkivet
                             

Aukra kommune. På blå grunn to gull ringar. Kgl.res.22.5.87.
Tegnet av Jarle Skuseth

Averøy kommune. I rødt tre nedvendte gull pilspisser. Kgl.res.11.4.86. Bakgrunnen for motivet eer pilspisser som er funnet på Bremsnes i det området hvor det senere er gjort rike steinalderfunn etter Fosnakulturen.
Tegnet av Jarle Skuseth etter forslag av Kristoffer Gjøten.

Eide kommune. I blått tre svømmende sølv svaner, to over en. Kgl.res.9.7.82. De næringsrike våtmarksområdene i Eide er overvintringssted for et stort antall sangsvaner.
Tegnet av Jarle Skuseth

Giske kommune. På blå grunn ei opprett leopardisert gull løve. Kgl.res. 14.6.85. Giske-ætten var en av de fremste stormannsættene i Norge fra slutten av vikingtiden og utover i middelalderen. Ætten eide store godssamlinger med Giske som sentrum.
Tegnet av Jarle Skuseth

Gjemnes kommune. I grønt et gull hjortehode sett forfra. Kgl.res.4.11.83. Grønn bunn gir uttrykk for at kommunen er en jordbrukskommune. Hjortehodet viser at det etterhvert er blitt en hjortestamme i kommunen. De 12 tagger i geviret skal betegne kommunens 12 valgkretser.
Rentegnet av Jarle Skuseth etter tegning av Birger A. Eikrem.

Halsa kommune. Venstre skrådelt av sølv og blått ved tindesnitt. Kgl.res.19.8.88. Motivet kan minne om en svært stilisert fremstilling av fjellformasjoner i kommunen.
Tegnet av Jarle Skuseth

Hareid kommune. På blå grunn tre opprette sølv piloddar, to over ein. Kgl.res.11.1.85.  Piloddene henspiller på slaget i Hjørungavåg i 986, der Håkon Jarl seiret over de danske jomsvikingene. Gjennom den fargerike sagaberetningen er slaget blitt stående som en av de store begivenheter i Norgeshistorien. Det er alminnelig aantatt at sagaens Hjørungavåg svarer til Liavågen i Hareid.
Tegnet av Jarle Skuseth

Midsund kommune. På blå grunn to sølv trekantar, den nedste vend nedover. Kgl.res.15.5.87.
Tegnet av Jarle Skuseth

Rauma kommune. I blått tre opprette sølv spisser. Kgl.res.4.11.83. Motivet har utgangspunkt i kommunens topografi, med de særpregede og kjente Vengetindane, Trolltindane og Romsdalshorn. Som heraldisk motiv har det gamle tradisjoner, og ved valget av farger måtte en ta hensyn til andre brukere av samme motiv.
Tegnet av Jarle Skuseth

Sande kommune. På blå grunn ei sølv linebøye. Kgl.res.23.10.87.
Tegnet av Jarle Skuseth

Skodje kommune. På grøn grunn ei gull kvelvingsbru med tindar. Kgl.res.19.6.87.
Tegnet av Jarle Skuseth

Stordal kommune
Tegnet av Jarle Skuseth

Stranda kommune. På gull grunn to spisse blå flankar. Kgl.res.2.5.86. Fjorden binder aaalle deler av kommunen saman, og er bestemmande for busetnad, verksemd og ferdsel. Fjord og fjell står sentralt for turismen, og omfattar verneverdig kulturlandskap og kulturhistoriske verrdiar.
Tegnet av Jarle Skuseth etter forslag av Tor Torheim

Sula kommune. I blått eit sølv skjoldhovud med nedvend spiss. Kgl.res.16.12.83. Motivet er valgt ut fra betydningen av navnet Sula. Øya skal ha fått sitt navn i eldre jernalder, men navnetolkningen er usikker. Meningen kan være "noe kløftet" enten i fjellformasjon eller kystlinje. Med sine stupbratte fjellvegger kan øya ha gitt et slikt inntrrykk sett fra sjøveien mellom havet og Storfjorden.
Tegnet av Jarle Skuseth

Smøla kommune. I rødt to oppflygende sølv måker. Kgl.res. 10.3.1989. I en øykommune som Smøla er hav og kyst de viktigste elementer både i natur og næringsliv. Måkene er en levende del av dette.
Tegnet av Jarle Skuseth

Tustna kommune. I blått en gull klippfisk. Kgl.res. 7.10.1988. Nederlenderen Jappe Ippes, som flytttet til Tustna rundt 1690, startet den første saltfiskproduksjon i Norge.
Tegnet av Jarle Skuseth

Ulstein kommune. På blå grunn ein gull bjelke laga med ulvetannsnitt. Kgl.res.30.5.86. Det heraldiske ulvetannsnittet er valgt som illustrasjon på kommunenavnet, og skal minne om at kommunen har tradisjoner å ta vare på og holde ved like. Det fortelles at bonden ULv på Ulstein møtte jomsvikingene da de gjorde strandhogg på Hareidlandet. Han narret dem til å dra inn til Hjørungavåg, der de ble slått av Håkon Jarl.
Tegnet av Jarle Skuseth etter ide av Asbjørn Waage

Vestnes, I raudt to gull spissar mot venstre. Godkj. v. kgl.res. 11.04.80. Den røde midtspissen symboliserer Vestnes og de to gullspissene mot heraldisk venstre skulle være Tresfjorden og Tomrefjorden. Våpnet er altså et svært stilisert kart over kommunen.
Tegnet av Jarle Skuseth

Ørskog kommune. På hermelin grunn ein gull pæl. Kgl.res.4.11.83. Pælen står for skog og sagbruksdrift. Hermelin symboliserer viltbestanden og pelsdyravelen som har vært en viktig næringsvei i kommunen.
Tegnet av Jarle Skuseth

Fræna kommune

Tegnet av Jarle Skuseth

Sel kommune i Oppland. Pillarguri. K-styre 18.5.85. Pillarguri spilte på lur ute på en holme i Lågen da skottetogen og Sinclar kom på hærferd. De ble forledet av dette og hæren ble slått av Opplandsbøndene.
Tegnet av Jarle Skuseth

Tolga kommune. I rødt ei gull klokke. Kgl.res. 14.71989. Klokka er fra den gamle smeltehytta i Tolga som var i drift ca. 1666-1870, og minner om den viktige virksomheten rundt hytta.
Tegnet av Jarle Skuseth

Møre Bispedøme - segl.
Tegnet av Jarle Skuseth